En skrikende stemme engleflukt og harmoni ulv venn av mennesket snøen klakser i flakene sine i harmoni med horisonten lukket av skyen.
ta på deg kjolen og bli med meg mannen med en svunnen fortid min ensomhet adler seg lyden av klokkene krysser vandrernes murring åpner hjertet av anbudet i velkommen til hardheten til de sårede i sjelen. Små utskårne steiner mot den kalkdekkede veggen sakte gange på skarp snø kaller og bretter gotiske skrifter musen mot nypa tiggere sel garanti i denne vidden møter reist takket være universet.
