Kategoriarkiv: september 2022

Flocage à bon escient

Flocage à bon escient   
au rythme des saisons   
le chemin monte   
vers un rien d'absolu.      

Un bleu de pastourelle   
anime la contrée  
au diable roches et nuées   
pour un nouvel élan.      

L'arbre demeure   
mort et présent   
croissance engloutie   
d'une vie d'étamines.      

A la sortie des siestes longues    
il est des formes reptiliennes    
chuchotant à l'oreille parturiente  
une renaissance éternelle.      

D'herbes recouvert   
il y a bon temps   
que le dernier charroi passa   
à devenir aveugle   
pour mieux voir dans l'obscurité   
engager notre masculin   
à pénétrer son féminin   
et déboucher dans l'infini   
ô mère recroquevillée   
gorge ouverte   
constater la frêle complémentarité   
des grandes lampées absorbées   
ô reine   
terre et ciel venant au contact l'un de l'autre   
quand plane dans le cosmos   
l'union parfaite   
jaillie des deux pans du manteau de noces.      

( peinture de Sylvain GERARD )

1119

Venus og månen

En harmonie   
d'une main sûre   
il traquait les corbeaux   
dans la corbeautière   
en défaisant chemise et corsage   
selon les canons de l'instinct.      
 
Mann Kvinne
bevisst og ubevisst
skygge og lys
i rotet i garderoben
det var mat
sjelens diastole.      
 
Lune et Vénus   
étaient les yeux mystérieux   
purifiant les chairs   
et broyant de fines gouttes de sang   
l'anneau des noces   
remisé dans un ciel noir.      
 
Overvinne hindringer
pålegge besittelse 
des outils de la passion   
pour qu'advienne    
le troisième temps unifié   
d'une fontaine de jouvence.      
 
1118

Det hellige fjellet

I det kalde bassengvannet
Jeg så tre vannedderkopper
holde hverandre i hendene.      
 
Skjulte og skjelvende ben
Jeg tilsatte litt salt
på hoggtennene til steinbukken.      
 
I lyset av håret mitt
Jeg trakk fra noen høydepunkter
å tilby dem til asketreet.      
 
Accumulant l'élan des choses dites   
il me parut propice   
de blanchir les os du cimetière.      
 
Med en lang belg
grunnens frådende beist
fyller huset fra gulv til tak.      
 
Løper langs bredden
barn med drager
lyste opp trappene til de levende.      
 
Søthet
svakt avgitt
prøvde en siste ed.      
 
Le bouvier de la constellation   
rassemblait le céleste troupeau   
à coups de bons mots.      
 
For mer lys
det var nødvendig
å smile mer.      
 
skraping av skjellene
bølgen i hvite skjørt
vil dukke opp fra fraværende minner.      
 
krystallklare tårer
mellom tomme blikk
vil banke på glemselens dør.      
 
Av alt det
det vil bli ført inn i registeret over inn- og utreiser
overløpet av øyeblikkets utstrømninger.       
 
Til i morgen
dekanterer symfonien om bedre dager
hold ut armene dine.    
 
Rolig av begjær
Jeg vil likevel la den fly avgårde
fredsduen.      
 
Autrefois baiser fou   
le jet du carrelet clôturera   
la parade des splendeurs.        
 
Tilsynelatende glad
Står på tribunen
Jeg vil vifte med det rutete flagget.      
 
For det som skjer
i Cloth of Gold-leiren
ha elegante utvekslinger.      
 
Foran palasset i én fil
vil stå
jegeren elskeren og spåmannen.      
 
Mens nederst på siden 
pyramidefjellet vil spre seg
ordene til språkets voktere.        
 
Il y aura du pain et du vin   
sur ces rives ardentes   
à portée musicale de la faim.      
 
Da åpner sesongen
under det kyske og stolte blikket
av bittenes jomfru.            
 
1117
 

Fraktalen Melusine

Fraktalen Melusine
var det månen på ekte
bindestreken med dagene.      
 
Susling av ånder
i sakristiets løvverk
eller under livets teppe.      
 
modige grå mus
tillot seg litt vann
å drukne i skriften.      
 
Å grimasere foran flammen
vi holder livet i begge ender
til strengen ryker.      
 
Skuffende nonner
rotet til noen sanger
til du mister deg selv i besvimelse.      
 
For mer enn ett sted i paradis
med store slag av en fan
den var her for å si takk.     
 
Å motstå kroppen til gråt
vi tillater oss poesi
uten å ta noen bilder.
 
Siste punkt
på Operakafeen
Jeg jukset på opprinnelsen min.
 
M'effacer du tableau 
c'est chercher quelqu'un dans le noir
et peu m'importe que ce fût demain.
 
Om det var en folkemengde eller ikke
Jeg rørte der ved fugleskriket
over krittklippene.
 
Til og med narren hadde satt sin fot i fatet
ser gjennom trapillo
drypp av Guds blod.
 
 
1116

min hjertebror

Voilà l'extérieur du cœur   
mon frère   
quand du chaos   
arriveront les visiteurs   
à même la pâtine vitreuse de l'aube   
à soutenir de l'intérieur   
la vision d'une autre vie.      
 
C'est toi qui parlera   
mon frère   
de cette absence   
après avoir versé le bol d'air   
sur le parvis du temple   
pouffant d'un grand fou rire
chaque image convenue.      
 
La rivière des mots coulera   
de pierriers en plages de sable   
poussant de loin en loin   
quelques branchages   
à même les rives de la recognition   
à couvrir les opercules langagières   
d'ailes de papillon légères.      
 
L'élan portera langage   
pour calibrer les ouvertures   
cédant devant le garçon en robe noire   
la colerette du savoir   
de rien l'instinct   
de ce que dit   
l'historien.      
 
Ørnen vil være vår herre
å gjenskape naturen
av vårt ønske om å leve
officianten med letthet
kaster den skarpe tungen hans
foran de utvidede kroppene
kvinner og okser blandet.      
 
Jeg skal tyde
min bror
treknuter og brennevin
til slekten til velfødte sjeler
hemming ingenting
av en strippet arabesk
morgengryet hvor alt er sagt.      
 
Det essensielle såret
vil være av primær dyd
fars smil
svarer med et fristende blikk
hva dikteren
i full sysselsetting av seg selv
vil nevne imperativ plikt.      
 
 
1115

Frøet til de bekymringsløse

Det er på veggene
hvisken av enkle ting
fra en tråd til en annen
i vintervintreet
klamre seg fast uten hjelp av regelen
krusningene av en stjernefylt himmel.      
 
S'amoncellent les pierres   
poudrées d'une chaux grise   
guidant le cœur immense   
de l'équilibre triomphant   
des ouvertures de cette vie   
gravée dans le dur.      
 
Des orbites sortes de boîtes à gourmandises   
suggèrent une affaire complexe   
d'aération et de recel   
que personne encore ne peut étiqueter   
si ce n'est l'envie d'y fourrer son nez   
mains dans les poches sans se faire remarquer.      
 
Babel est à mille lieues   
des cris d'enfants   
maraudant quelques feuilles sèches   
pour sur les pupitres   
énamourer de couleurs automnales   
une joie sans cause.       
 
Chemin de descente   
des chenaux vers la terre   
les souvenirs opèrent   
en résonance d'un souffle d'air   
brumes imaginaires   
écartant les doigts du silence.      
 
Stigningsvei
som varme melkekrøller
ledsaget av en solid brouillaminis
drømmekrystaller
uvanlig materiale
å drikke mens man renser seg.      
 
Vi vil være alene
og to om gangen
å puste ut å fargetone til dia
rampete tilfredsstillelse
å være der med lite omhu
uten noe å gjøre hele dagen.      
 
Passe ton entrain et me viens    
descente dégoulinante des eaux de pluie   
Sois l'émotion de l'extrême présence   
à gonfler de mots   
à point nommé   
la semence du sans-soucis.      
 
 
1114

Blue Man Me

Blue Man Me
å se på hverandre under en grå himmel
og leve igjen
i spesialoperasjon
med engelen på den tomme siden
ansikt til ansikt
har truffet bunnen
på denne sensommeren
ved veikrysset mellom visjoner
åpne dører
for å motta
deretter å gå
GPS av
ikke for å skille det sanne fra utsmykningen
katastrofens smil.      
 
Blue Man Me   
vi begge
tauet opp på Evettes-ryggen
lett i smerte
i friskheten til en rolig morgen
når skyggen går oppover dynen
til bunnen av sirkuset.       
 
Blue Man Me
å forlate innholdet
blikket vandrer aldri
babyens søte blikk
tapt i et tomrom
hvor å nekte
prinsen går på vannet
uten regel
tilfeldig
med sin store kniv
mens vi ennå ikke har oppdaget
den vakre blomsten av blod og kjærlighet
viftet på asfalten til en siste audition
før siste uttak
uten å motstå buskete arbeider
av en oppløst identitet.      
 
Blå mann meg
min far
pinlig
distrahert
tydelig
flyktet
i flaksing av en sommerfugls vinge.      
 
1113

Noen minner kommer

Vi skulle gjennom engene
våt hovene våre i duggen
for herreløse kyr
bringe tilbake opprøreren
i stallen til kong John
gjeteren til Labro
forpliktet til å blomstre graven til forfedrene
av Saint Mary le Cros.      

Og munnen hennes lo 
à l'horizon qui fume   
l'heure était au retour   
des dorures déclinantes   
d'un automne naissant   
brodant dans l'herbe aux doigts de fée   
quelques souvenirs à venir   
ombre de l'été.       

Minutes étouffées   
dans un sanglot sans reflet   
les châteaux éventrés   
dentelaient la fresque des brumes   
étalant l'ocre du soleil couchant   
dernières flammes d'un genévrier géant   
brassant dans la bassine aux lessives   
les clarines tintinnabulantes.      

Et moi maintenant   
près de la fontaine   
couché dans la chevelure des frênes   
à peine moins haute que le milan   
regardant écoutant   
papillons et criquets   
embrasser dans le cercle du ciel   
la présence de la Joie.      

 

1112

Forventningenes ildsted

mørke skyer
og avvikende verden
strømmen av eventyr
glitrer
på skittpustlene
på et teppe av tørre nåler.      
 
Pas de main dessous la peau   
juste le pas de deux devant l'ailleurs   
à cette heure   
d'heureuse mission   
à regarder les choses roses   
à rebours du soupçon.      
 
Enkelt og sentrert
myke kjærtegn
av ladning og overflod består
er av smerte og elendighet
hva identifiserer lån
sterk erfaring.      
 
Å si det
med innsats
av blink og daggry blandet
oversett Open
mot hjertet
fra diktet min venn.      
 
Survenu   
d'une vie recluse   
de carrières abandonnées   
le souffle prospère   
un soulier glisse   
sur la sente suivie.      
 
Ikke mer stønn
å rulle under dynen
slektens rompartikkel
å leve hult
i den gjenbesøkte stillingen
fra sinnets sjokk.      
 
Åh ! åh !   
den avkjølte
utover det første spranget
erindring om fortiden
følelsenes ekorn
med tydelige røde farger.      
 
En krystall på skulderen din
og panorere i bullseye !   
la torture caracole   
cortège des ombres   
étreignant d'un flot de sang   
la fraîcheur d'un matin vibrant.      
 
I begynnelsen
det store gapet
vals av slukket tørst
uttale uttale
fullendt romantikk
mysteriet med en hjørne av øyelokket.      
 
Chants se répartissant   
de débris en débris   
font des lumières mortes   
le grand soleil initial   
sonnant trébuchant   
le nez dans l'herbe mouillée.      
 
Affronter la mort   
sans répit   
à coups de maillet sur le ventre   
en retombée de l'été   
laisse automne apparu   
sans que traces subsistent.      
 
Vagues mucilages    
sifflant tel merle en campagne   
occasionnent passage étroit   
sans quoi tout droit   
serait permis le rondin de bois   
jeté dans l'âtre des attentes.      
 
 
1111

Treets korrigan kommer

Om ikke noe
så lite
å vente på Sylvain
blåbær øyne  
på hella boden hans    
og trærne beveger seg
skriking
sinnets korrigan
se hverandre vakker romantikk
i kveld
ved krysset mellom evige stier
å ha vært
å fortsatt være
fruktkjøtt og juice
med et smil
med et sukk
for tung belastning
tilbys alle som kommer
korriganen
benådninger og abers
ansvarlig for gryten
å oppmuntre
den som
den ene hva ?   
m'émeut et me nourrit   
de contes et de récits   
aux quatre coins de la table ronde   
à faire du cercle   
la croix et la bannière   
de la franchise   
payée cash   
tôles froissées   
à mi-chemin  
de la stance   
de moi venu   
sur le tard mordre une dernière tartine   
darder quelques lumières   
sur l'avenir étroit   
houppelande ouverte   
sur la lande   
le korrigan   
des brûlures d'estomac   
qu'aurait trop chargé la chaudière   
de beurre et de cidre   
" hårete pote "   
tout droit venue   
d'une cupule   
entre fougères et bruyères   
califourcher sur le rocher 
quelque manant   
en pente descendante   
vers la mer murmurante   
mouette rayant la plage   
d'une plume légère   
portée vibrante   
musique émise   
à effacer sa trace   
sur le rivage des allers venues   
un quart de ton   
en retour de mission.      
 
1110