Harmonisk timeglass i sameiet av morgendagens aksjoner underhendt maktoverføring det er ingen fristelse av ånden enn å ta risikoen for mening å komme. På terrassen til vinden som går til tankene som gir gjenklang ildfluer danser forbipasserende uten refleksjon. På forsiden hengelåst med lys på baksiden skremt av bygdemassen det er ingen søt våpenhvile bla i en bildebok enn hån av latterlige ord. Full av remonstrasjoner prisgitt det de sier ørnefjær plantet i ansiktet den kjøttetende rødheten av våre alabastkinn leker med konglomeratet av spor av liv. Gå inn i det store saltrommet ting vi beholder ta vare på ekkolyd fly til sengekanten av håp og sjanser alt er salig selv. Det stønende ropet til choregies rekviemenes døende fremvekst den punkterte bankingen i barndommens tårn ved vannliljeveien av en stillhet musen er der og plystrer sin limonade. Stærene vil passere i skremte tropper byttet og skyggen vil stige til toppene mystiske øynene til den evige sfinxen selv-darting les menyer rusk bekymrer oss. la oss ikke gifte oss la oss være venstre og høyre av lovsangens sverd for blindveier og pyntegjenstander la oss holde fortryllelsen enkel. 658
