Téké av steingårdshuset på det tørre krattmarken lavendelens oscillerende kjærtegn følge med høstdagen. På fanget til sjefen Hunden Obiwan gjør det vakkert munnen åpen og tungen henger ut. Går forbi der opprørsk hår og det ville øyet lover godt for en vakker høst. fall av kastanjene på basaltplaten insekter ødelagt og støv kastet oppbarna lar seg rive med. I bunnen av sofaen døv for rasende rop du undersøker og akkrediterer medvirkningen til ærlige utvekslinger. Det frekke trekkspillet øker glede og romantikk nær tom-tom ved inngangen hva holder joe. Og stålet på den flate foten sagflisen gnager i lommene sprakk svette bredbremmet lue. Fra våre hender viftet lommetørkle verdensomspennende velkommen solnedgangen. det er ingen penger enn bestemors hake stjerneklart gullstøv strø på den lave veggen. Bit i pølsen i sin brune sennep chatte i rytme skjorte åpen og stilig i hjørnet av leppene. la ham komme tilbake være et fyrtårn for arbeid og dager på kanten av lykke til avtalt tid. Balanse balanse stolen for de fire årstidene på det malte tredekket til lyden av flotte hakkespetter. Le herrer av sletten fra den krusede latteren deres lukten av knuste valnøtter pustes ut på en bastring-melodi. Téké er fornøydekte altmuligmanni dette lysende eventyrettil jordstengler av enkle ting.657
One thought on “Téké av steingårdshuset”
il y a pour moi deux poèmes… le premier jusqu’à l’accordéon qui commence le deuxième… Pascale
il y a pour moi deux poèmes… le premier jusqu’à l’accordéon qui commence le deuxième…
Pascale