På bekken faller regnet   
 hakke hakke hakke   
 fra toppene til havet   
 rulle fremtiden   
 fra havet til kilden   
 minnene strømmer tilbake   
 barndomsbobler    
 hjertespeil     
 Stjernestøv   
 tøff mot leire.  
    
 Under den metonymiske arrogansen   
 av en astronomisk tid   
 fylle en grønn tamburin med   
 de høye bølgene   
 fra havnebrygga   
 vanndråper 
 sculling   
 når kornet passerer   
 flette slimet i øynene våre   
 fersk brønnkarse av håp.  

      
  490