Navnet hans var uuttalelig    
min venn eller noe sånt    
som vi byttet ved utgangen av bistroen    
uten at en stavelse slipper for mye.        
 
Virket vakker kvinne skjønt    
med de blå øynene under det krusete håret    
med allegorisk bryst     
på en vinrankekropp.    
 
Småsteinene knurret    
under bølgen av glade dager    
innen rekkevidde av en verst    
vi boltret oss ved sjøen.        
 
Mauritius foran    
så Raymonde på armen    
under den stigende månen    
åpnet benken.        
 
Med et blunk    
hælene klang på fortauet    
utprøvd granitt    
under flukt av lattermåker.        
 
lykten flimret    
tretuer bøyd    
paviljongen flagret    
vi dawdled.        
 
 
637