Vi går    
igjen og igjen    
i skråningen av strendene    
fra morgen til solnedgang.       
 
I det fjerne vil vekkelsen stige    
det blir latter i hagen    
vannliljene vil danne blemmer     
under øynene til frosker.        
 
Solen vil helle det siste spranget    
foran vekselbrua    
litt leppestift    
gjør skyenes kyss rent.        
 
Vi skal se på hverandre    
et smil under bringebærcoulisen    
det blå i øynene vil organisere avgangen    
i den lyse morgenen den siste dagen.        
 
Ansiktet sprakk av raningene    
hoppe fra tre til tre    
famle    
bestemors lønnesirup.        
 
Til elvene    
ferievann slukket    
vil strømme tilbake gjennom kumlokkene    
uten at følelser slutter seg til.        
 
Moderer impulsene dine    
la oss forlate stedet rent    
for arven    
opphør av all aktivitet.        
 
Noen sekunder er nok    
å leve for alltid    
å fortsette å gå    
under åndens klare sky.        
 
livet stopper aldri    
ingen død er evig    
på den andre siden av papirpartisjonen    
målet for et annet liv i livet vårt.        
 
 
645