Le Pshat, Remes, le Drash, Sod er fire lesenivåer, fire tilnærminger uatskillelig, av jødisk bibelsk eksegese, uten at en av planene er det overlegen den andre. Disse fire flyene er tradisjonen tro overtatt Kristen.
Le Pshat er en tilnærming til mening, enkel, bokstavelig, arkeologiske, historisk, kulturell og eksplisitt, som binder elementet i den geografiske konteksten, Til jorden, til konkrete realiteter, på arrangementer. Dette er den direkte betydningen. Det er en horisontal lesning av ting.
Remes er en sensitiv tilnærming ; det blinker. Dette er hva det får en til å tenke på ved assosiasjon av ideer eller ved spontan oppkomst. Det er forståelsen som utfordrer de som har ører å høre. Han bruker allegori. Han spør hva det gjør betydning, en quoi cela a un retentissement signifiant en soi. Il a une dimension allusive. Il engage à la lecture verticale.
Le Drash plonge dans la profondeur du texte ; ça résonne avec quelque chose qui est au profond de soi ; ça bouleverse sa vie. Il ouvre à la dimension morale, tropologique de l’homme. Il est parole de la juste pédagogie, de la juste manière de vivre. Il nous permet d’entendre ce que l’autre ne dit pas mais qu’il suggère.
Le Sod est le secret, le mystère, quelque chose que l’on ne voit pas et que l’on ne cesse jamais d’approfondir. C’est l’appel inextinguible, provenant du plus profond de soi et, som man ikke kan fravike uten da å ha inntrykk av å ha bestått ved siden av noe vesentlig.
Den detaljerte og interaktive praktiseringen av denne firedoble tilnærmingen åpner for kompleksiteten til det bibelske faktum som ikke kan tilnærmes som studiet av et enkelt dokument som omhandler en opplevelse som dateres tilbake til tidenes morgen., men som et verktøy for selvundersøkelse, av mysteriet med tingene som omgir oss, og ønsket om å fylle gapet som skiller oss fra alle andre.
096