De fysisk ensomhet, ytre stillhet og sann erindring er avgjørende for de som ønsker å leve et liv med samvittighet. men liker mange ting i denne verden er bare midler for å oppnå en slutt, og hvis vi ikke visualiserer slutten, vil vi misbruke midler .
Det er ikke for å rømme fra menn, at vi selv trekke deg tilbake til ørkenen, men for bedre å se verden vi er i og søk måter å være mer nyttig. Noen som aldri har opplevd sann ensomhet vil uten å nøle kunne bekrefte at hjertets ensomhet er den eneste som betyr noe og den andre, ytre ensomhet, spiller ingen rolle. Men disse to ensomheter er ikke uforenlige. Det ene kan føre til det andre .
Den mest ekte ensomheten er ikke utenfor vi, ce n’est pas l’absence de bruit ou l’absence d’être autour de nous ; c’est un abîme qui s’ouvre au fond de notre âme, un besoin de nourriture qui jamais ne peut être rassasié. Une seule voie conduit à la solitude, celle de la faim, de la soif, de la douleur, de la vulnérabilité et du désir, et l’homme qui a trouvé la solitude se retrouve vide, comme s’il était vidé par la mort. Il a dépassé les horizons, il ne lui reste plus de chemin à prendre. Il se trouve dans un pays où le centre est partout et la circonférence nulle part. Il ne voyage plus car c’est en demeurant immobile qu’on découvre ce pays .
Et c’est là, i denne ensomheten, que commencent les activités les plus fécondes. C’est là qu’on apprend à travailler dans le relâchement, à accroître sa vision, à voir dans les ténèbres et à trouver, au-delà du désir, une porte qui s’ouvre sur l’infini .
Matériellement, des conditions sont nécessaires. Il faut avoir un endroit, dans la nature ou dans un local avec une pièce où personne ne pourra nous trouver, nous déranger ou simplement nous remarquer. Il faut pouvoir nous détacher du monde pour être vraiment de ce monde. Nous devons nous libérer en dénouant les liens tendus et ténus qui nous attachent par la vue, l’ouïe, l’odorat, les ressentis, la pensée à la présence des hommes. Og når et slikt sted er funnet, la oss være fornøyde, men la oss ikke bli urolige hvis vi er tvunget til å forlate det av en god grunn. elsker dette stedet, la oss gå tilbake så snart som mulig og ikke endre det for den minste peccadillo. Og på dette stedet, la oss puste lett, naturlig, uten nedbør, slik at våre sinn kan hvile, glem bekymringene dine, å kaste seg ut i stillheten og hemmeligheten til alle ting .
Noen menn som fremkaller indre ensomhet tror det er mulig å leve midt i verden og dens forvirring. De innrømmer at ytre ensomhet er bra i teorien, men argumenter for at det er bedre å ivareta indre ensomhet mens du bor sammen med andre. Faktisk er livet deres slukt av aktiviteter og kvalt av tilknytninger av alle slag.. De frykter indre ensomhet og gjør alt de kan for å unnslippe den.. Og hva verre er, er at de prøver å trekke andre inn i aktiviteter som er like forfengelige og altoppslukende som deres egne. De er store tjenere for “årsaken”, store skapere av mer eller mindre nyttig arbeid. De skriver ut programmer, skrive brev, og telefon i timevis. De arrangerer gjerne møter, fra banketter, konferanser, kurs og arrangementer. De animerer og bruker seg selv uten å telle. Ils pourront même réunir un grand nombre de personnes autour du thème de la solitude avec tant de sollicitude que le tumulte, les interpellations et les applaudissements ne pourront qu’écarter l’esprit de solitude de sa justesse indicible .
156