Av utgått krem i bunnen av en pappgryte han laget sitt måltid som en nølende flue i vinduskarmen. Trebenken var skitten en avis vil gjøre å spørre i sin smussherdede mantel under lett regn. Så reis deg svimlende for langs fortauet slingre noen skritt mot smuget av rette trær med taggete blader. det er dager hvor den tykke skyen nøler med å slå gjennom i møte med elendighet hvor vi ble dyttet i de dødes bakgate. Bagasje, punkt en god regnfrakk, punkt lukkede sko, punkt ullhansker, punkt et snev av et smil, punkt. Hirsute, rufsete hår han gikk fra gate til gate sitte ved foten av en bygning mellom to hundeskiter holder i den svarte handleposen. På papirlappen måtte han oppsøke lege men han glemte det og sosialarbeideren dittoen stor grå katt gikk stille forbi. I solnedgangen måtte finne stedet å slakke kanskje legge seg ned i den konstante trafikkstøyen som ville avta. Han kjente området siden han vandret mannen i vår tid innen synsvidde som vi kunne tilby ham. Han hadde en viaticum et kosedyr med gnagde ører av hunden som hadde fulgt ham litt varmt vær og polarkulde, suksessivt. 741
