Jeg ruller opp bønneteppet
ut den mørke natten
ingen påskudd
bare musikken til den gamle hvite solen
denne elskeren med en befruktet ryggrad.
Jeg roer iveren min
uten å knekke det hvite egget
på sporet av dogme
langt fra cerebral koding
ellers få søkere.
Jeg skiller de subtile essensene
midt i skitne tanker
og gjør larmet om til indre musikk.
Utenfor dagliglivet
transformatorpunkt.
534