I paradis
Det er god presse
Med papirbøker
Og porselensgodteri
For enda flere saligprisninger
Bare enkel skriving
Og alt dette i ansiktet til Gud
Dette ble enig.      
 
Moi j'aime les buissons ardents   
Et puis les corons autour des haut-fourneaux   
Aussi quant à Micheville   
Les rails s'entrechoquent   
Cela me conte la mine et l'usine   
Et leur musculeuse ardeur   
A écrire en lettres pourpres   
La sueur et la souffrance.      
 
Håndskriften din er ikke min
Jeg teller møkka på slutten av messen
Ensom blant jernfengslene
For å hente den lille dikterprinsen
Bak underkjolene til feminin list
Det bør omgås
Som en erstatning for jordens attraksjon
Mot mer virkelighet.   
    
Jeg klatret opp trappene til haugen
Deretter ned til katakombene
For å smake sterke alkoholer
Den åttende dagen i uken
Skriver som en døv
På blikktrommelen
Midt i skinn og bly
Av vennene mine i skyggene.      
 
Ordene
barneskrik
mage
Et geiteskinn fullt av følelser
Ansiktet
Full av fregner
Med avdelinger
Jeg ignorerte det høye livet.
 
Humlen har fått plass
På de lokale veiene
Esméralda m'appelle
Par le chas de l'aiguille
Pour que j'aille siffloter
Un air de la Renaissance
Sous les étoiles
Du berger de mon cœur.
 
 
1032

morgenkrem
Av en stigende dag
Til svarttrostene på topp
deklamere lyset
Alle triller tilbys
Til de levendes fellesskap.     
 
natt går unna   
Par petites touches de brume   
De ci là   
Les arbres se soulèvent   
Leurs feuilles printanières   
Frissonnantes au vent coulis.      
 
Défilent les raides barres de fer   
Sur l'horizon noir   
Où vont les ombres   
A portée de cette ascension   
Vers le ciel des retrouvailles   
Nous faisant pèlerins des mariages à venir.      
 
Mêlons-nous   
De chair et d'esprit   
Ved fornyelse
Av hva våre forfedre var
Eventyrerne
Til kurvene av sann fred.      
 
La oss gå
Meliferous skjebneveseners oppmerksomhet
blomster skapninger
slurker av solskinn
Samler nektardråper
Med tanke på landene hvor å vokse.      
 
 
1031

Uten justeringer
Point of waste
Bare regnpinnen
å reversere
Hans forhold til verden.      

Måtte hullet gå til sitt mørke
Pusten beroliger det grønne
Av uoppfattet form
Perfekt gråten
Fra det utstående hjertet.       

Innhegning
Av livets essens
Ved å mestre sinnet
Oppfatte all visjon
Under dekke av banalitet.      

 
1030

Snakker om seg selv
Snakk om arbeidet hans
Er absolutt ramme
Stilt overfor akkumulering av kunnskap.      
 
Ønske om stillhet
Umiddelbarhet med verden
Gjør møtet heftig
Selv foran speilet.      
 
Fatal avstand
For å kommentere ordet
På den andre hjemme fra fortiden
Årsaken er skjønn.      
 
Utjevningen av fjellene
Lag sletter av kjedsomhet
Under instinktets forvrengte åk
Ser til og med inhalert ut.      
 
Remontée de la souffrance   
De l'enfance le plus possible   
Aller droit à ce que compte   
De lacunaire cette rencontre.      
 
Teksten tatt
Uten å endre betydningen
Reduser sannsynligheten for arbeid
I omveiens usikkerhet.      
 
På grunn av det vi lever
bli hard
Lyspunktene til en følelse
Å legge til side.      
 
Han er på plass
Diktet og beholde ånden
Fra forskning på veggen
Fra refleksjon av klagesanger.      
 
jeg venter
I en tilstand med viss tilgjengelighet
Slummingen av søte pignoles
På nådens ild.      
 
Du doute perle l'inespéré   
Et sais l'effacement de notre condition   
Devant l'immensité de l'ignorance   
Contre l'immédiateté.      
 
 
1029

Hva skjer
Så den poesien
Vær så vanskelig å lese.      
 
enn hånden min
Eller det til en tigger
Ved døren til kirkene.       
 
Flukt fra livet
Er nødvendig i nåtiden
Fra hjertet av smerte.      
 
Fest blikket hans   
På hverdagslige ting
Fra skjermen min prinsesse.      
 
Defragmenter tretoppene
For å se på gemsen
Gjennom tåkevinduene.      
 
I tenårene
Disse ladningsøyeblikkene
I sannhetens fylde.      
 
Med nøyaktighet
Meningsinnsatsen virker
I potten med oversettelser.      
 
Etterpå
Følg pannekakesporene for hånd
Som brenner i skjebnen.      
 
myntmynter
På følelsen av ekkoet
Diagon Alley Watch.       
 
Dette er vår stat
Å møtes her om dagen
Holder øyeblikket friskt.      
 
andres løfter
Kommer ut av en krig
Å være brødre.      
 
Ut av nattens aske
Peker fingre
Alt lys spredte seg etter eget ønske.      
 
Kilder til kilder
Under babling av ungen
Å være dette retikulerte blikket.      
 
Samle disse fragmentene
Når skal man snakke riktig
påtvinge offer.        
 
Melankoli
Inne i kofferten
Innkaller den anbudsreisende.      
 
 
1028

Akkurat passe
vann og luft
For å hekte dagen til evigheten.      
 
Denne skyggen   
Cette lumière   
Portées  
L'une à l'autre   
Pour tenir ensemble   
La source des offrandes   
Sans déchirure.      
 
1027

nær gjerdet
Jeg skalv
og du var der
Og jeg sa ingenting.      
 
Du var der
Og likevel så det ut til at du ikke så meg
Hvis så lenge som ett trinn til
Ville ha rusa meg inn i natta di.      
 
Jeg hadde ikke turt å lære dem
Til de glade menneskene i denne verden
At det er mye høyere lykke
Større og mer raffinert.      
 
som mitt sinn skaper
Mye mer enn materien ønsker
Og min sjel
Går til sengs så snart letthet er nødvendig.      
 
Ta tak i anklene
Kroppen til min kjærlighet
Ta til ørene mine
Hvisken om hennes nytelse.      
 
Hvis visjonen kommer til deg
Hold det på barmen
Dypt i galskapen din
Som de kloke ikke kan nå.      
 
Djevelen jeg føler i meg
Så søtt det er å være forpliktet til henne
Når rømmer gjennom vinduet
Den rufsete rosen.      
 
Kom inn i øynene mine
Og se meg
Kommer fra
Av det vi kunne vært.      
 
Tungt med plager og sorger
Jeg snubler mot skjebnens klumper
Lykkelig er da den som svever
Med en kraftig vinge mot en frekk himmel.      
 
Dette landet med så vakre følelser
Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det
Uten å bære den med fulle håndtak
Til mine uttørrede lepper.      
 
Jo mer jeg ser på meg selv
Jo mer jeg finner barndommen
for alltid pustet
Med dette fornyede momentumet.      
 
jeg tar, jeg elter
Til fargetone og dia
De gode og de dårlige i retten buljong   
Av en opptelt tid.      
 
Jeg elsker deg, du elsker meg
Og dette ropet er sublimt
Hvor absurd det er
I følelsenes stillhet.      
 
Les tenailles se fermeront   
På innvollene til frosne ord
Så vi går ned i mørket
En sommer så kort å ha vært.      
 
( detalj av et verk av Frédérique Lemarchand )
 
1026