All posts by Gael Gerard

le chantre des allers et venus

   S'étonne d'apparaître en demi-lune   
Le chantre des allers et venus
L'étrange personnage de noir vêtu
A l'origine des questions :

Peut-on prendre ce qu'on nous donne ?
Faut-il magnifier ce qui est naturellement bon ?
N'y aurait-il pas au fond du fond le germe originel ?
Le sommeil n'est pas un voile sur la conscience
Il est le chevalier errant
La manifestation des offenses faites à la Vérité.
Aussi
Se lever de bon matin
Prendre appui sur la rambarde de la fenêtre
Ouvrir les yeux sur ce qui est
Accomplir le jour qui vient
Se refermer le soir venu
Respirer les sables de la tentation
A mesure de leur enfouissement
Dans l'océan des allers et venus.

Embarcation poussée par le vent
vers les terres de la reconstruction
Fra hånd til hånd
Étreignant l'odeur des herbes arrachées
Glisser en long de pente
Visage en demi-lune
D'origine en origine.


402
( détail peinture de Frédérique Lemarchand )

petite main diaphane

   Petite main diaphane   
 posée sur la guipure du corsage   
 ourlée d'ombre   
 blessure chevillée   
 remous des souvenirs   
 dans l'aplomb   
 échos sans retour   
 de l'espérance agitée.    
  
 Au pavillon de Flore   
 s'évaporent les mousselines   
 narines ouvertes à l'odeur d'ambre   
 menuet coupé d'une gavotte   
 retombée burlesque   
 d'un feu ardent de cheminée   
 mécanique céleste   
 portant haut son panache.    
  
 Les cloches à toute volée   
 encerclent la campagne   
 au devant des loups   
 la fraise élisabéthaine fleurit   
 l'ancien esprit de la fontaine   
 virgule d'une auréole de larmes   
 les hommes précipités dans la fosse   
 les branchages frottant leurs membres au vent rusé.   
   
 Petite main diaphane   
 que la pluie desquame     
 la poussière de la route déroule la vague   
 romance à contrario   
 d'une nuit meurtrie   
 condamnant l'enfant qui vous observe   
 là contre le talus   
 à disposer de sa mère feinte.     

 
401

disse fuglesangen

   Ces chants d'oiseaux   
qui nous accompagnent
på veien
en creux de nos attentes
sont le plain-appel
de notre élévation.

Arc-en-ciel de cette aspiration
à nous rassembler
pour retrouver nos origines
réapparues chèvres folles
en haut du rocher des offrandes.

Même en janvier
la fraîche matinée
courbe le besogneux
sous la fourche des simplicités.


400

Elsker filter

   Elsker filter   
med symfoniske tåker
stige stige stige
forstrandens lepper.

lett follikel
bære honning lomme
og lechon av ømhet
bøyer seg i brisen.

Mange suçon
på skulderen din
skyen stiger og faller
innhegningsbarrierene.

jeg leter etter deg
gjennom våt lyng
øyet til Horus på pannen
liten svømmehud.

Det med klærne
plassert på rekkverket
øynene beiter det usynlige
min prekestolsmule.

Félibrige
manna netter
løper langs kantene
barn med tresko.

svart sløyfe
ved de brusende fossene
utforbakke
gjør smilet ditt iriserende.

Du er pen
Jeg ser deg med glemsom lidenskap
bysten under silken
av en pil av lys.

Trærne er så høye
så laget av vakre kvister
enn å sitte og svaie på stokken min
Jeg ønsker fruktene av mine tanker velkommen.

Innhøstingen vil finne sted til høsten
om morgenen frisk fra denne forpliktelsen
søt kattepote
la vinden blåse.


399

sier kroppen

 sier kroppen   
 drive fra det som kommer   
 moro og mystikk   
 ved kysten   
 terninger kastet i maten.  
    
 Strålende komme   
 tiden går   
 slik at de lever   
 fremdriften av klar latter   
 og melken fra brystet ditt.  
    
 Oppoverbakke   
 til den hese halsen   
 dragenes museskrik   
 pose d'un reflet d'ambre   
 la fleur éternelle.   
   
 min kjære   
 aux draps froissés   
 mes doigts ne peuvent   
 enn å skjære opp dørene til palasset   
 où renaître en creux et en bosses.    
  
 Palinodie av tilbud   
 de fire årstidenes kjøpmann   
 vil ikke bestå   
 i homostrømmen   
 jernhjul på fortauet.  
    
 Løs opp festbåndene   
 Hai av en knips   
 kinesiske lanterner   
 bandoneon skjuler   
 mer enn ett salt.    
  
 La deg slikke nesetippen   
 ved slottets kimærer   
 kjører om natten i nærheten av vakttårnene   
 hvit og brusende   
 månen kommer til deg.   

   
398

enetasjes hus

   Borekaksen er signalisert   
med tørre høstløv
i lykkelig selskap
å stå med åpne ansikter.

Huset er på ett plan
bare bøy deg ned
å gifte seg og liv og død
dype hjerte av tidsskalaer.

Rundt
himmelen og horisonten
bølger av grøntområder
rulleplass.

Den hellige loven former fjellet
huler ut koppen
klar fontene tilbudt den innviede
øyne for å se hverandre.

Bekreft avgangsutveksling
mørke ringer på kinnene
denne diffrakterte tilstedeværelsen
ut av vår felles substans.

på vei til i morgen
uten at banen endrer lyden
av våre skritt i oppstigningen mot stedet
hvor du kan sette inn singler.


397

tåkesteiner

  tåkesteiner   
rester av hjemsøkte korridorer
stige over bakken
det vandrende soldaten
av våre spredte sjeler.

Her gjør jern vondt
han dreper og stammer
loven om ubevegelig
i prosesjon av ville dyr
stoffer rynker.

I hulene av dalene
sauene beiter
passere den svarte rytteren
i den skranglende enheten hans
øyne røde av blod.

Kjøttetende massakre
selv ulver flykter
over steinen
med en jevn kavalkade
at autanvinden spinner.

Vedlagte mager
armene hevet til stålhansken
hamp puster
sliten
skjønnheten avgir en myk rangle.

Ceruse spionerer på begjær
fresken er avsatt
under rammen
hemmelig veipunkt
bare et korn av hud.


396

flamme blomst raku

   Strålende crimson   
når du åpner bagasjerommet
tusen blomster av ild.

skal plukke
keramiske imps
ifølge flammene.

Dør til dør
varer som tilbys
splinten og sprekken synger.

lattermaske
i skyggen av låven
den vanlige duen er opphisset.

Fra pass til pass
på dørstokken
dans de lysende ballene.

Raku forkynner sin skjebne
å være på kanten
sjelens vakre sted.


395

stemme fra den andre verden

   Stemme fra den andre verden   
så vakker dronning som havet
bøyd et øyeblikk.

Ved fullmåne
må du finne ut av det
på så kort tid ?

Gå langs din vei
ordrer og forstyrrelser
over bakke og dal.

Og la oss bøye oss
kneet til bakken
ser bort.

I vårens fruktbare tid
av hendelser som pekte nesen hans
minnenes skjønnhet.

I gudenes nærvær
poeng med vibrering
stillheten bygger seg opp.

Musikken graver himmelen
gleder og sorger
til det ferskeste vannet.


394

Regards croisés d’écritures froissées

 potensiell kvinne  
med silke støvbærere
en gang sett
skjønnhetsavtrykk
vi så hverandre
min venn fra innhøstingen
rykker opp i gradene
regards croisés
krøllete skrift.

Hopper ut av sengen
per morgen med lukkede øyelokk
poeng av romantikk
måtte ta tresko
og slå kampen
å tenne bålet forberedt kvelden før
med papir, opptenning og vedkubber
uten å vekke barnet.

I jula
det var appelsiner
strikkede votter
og boksen full av kaker
hviler på en solstråle,
lure på
levere meningen med verden
ved kunnskapens nøkler
ved pusten fra dekslene.


393