All posts by Gael Gerard

La pensée et les pensées

Les pensées sont des images mentales qui embarrassent l’esprit et qui nous font réagir hors de toute référence à la réalité. Elles tournent en rond et nous occupent lorsqu’on ne sait quoi penser. Elles se réfèrent à ce qui a déjà été dit et tissent un foisonnant faisceau de rapiècements, de ravaudages, de stéréotypes, en encensant, plus ou moins élégamment, celui qui se propose d’être le faiseur de bons mots, le détourneur de l’originalité, le fossoyeur de tout effort à s’extraire des habitudes .

Les pensées sont comme un vol d’étourneaux plus aptes à parader en d’étranges circonvolutions dans un ciel de traîne, qu’à exprimer la lumineuse solitude d’un individu en proie à la tristesse causée par le départ inopiné de la meute .

La Pensée, elle, est essence de l’Univers. Elle est la source ineffable de possibilités surgissant de nulle part. Elle est, au débotté, la surprise du chef, pas nécessairement bonne mais qui interroge, qui occasionne le trouble dans les choses acquises et sollicite la déviance, le pas de côté, comme moyen essentiel à se dépasser .

La Pensée réfléchit la source lumineuse et n’a qu’un désir ; c’est de se diffuser .

De commencement en commencement, la Pensée acquiert une appétence à faire vivre ce que l’on est, en passant de l’Inconscient au Conscient pour aboutir au Transconscient .

C’est à ce point, qu’alors étant agi, nous rentrons dans la Conscience réflexe pour développer ce qui vit autour de nous .

Ainsi nous faisons alors irruption dans l’espace lumineux de l’Action. Nous parachevons une expérience de la Pensée qui nous extrait du brouillard du survivre afin de nous amener à vivre libre .

053

Sagesse et tradition

Dans la sagesse et les traditions de tous les peuples, il y a l’envie pressante de reconnaître en la Vie, en la Mort , et aussi en nos petites morts et résurrections de tous les joursles Initiatrices d’un monde derrière le monde .

Convocation essentielle pour engager leConnaîs-toi toi-mêmeou l’Alpha et l’Omega de notre cheminement .

Il n’est pas nécessaire d’attendre notre dernière heure, pour savoir ce que l’avenir nous réserve . Nous sommes déjà par notre engagement existentiel, nos expériences et nos relations comme au théâtre d’ombres .

Et la Conscience nous somme d’engager leDialogue intérieur. “

Du ballet dans lequel nous nous débattons, ballet d’énergies, secourables ou effrayantes à l’instar des divinités paisibles et irritées de la tradition bouddhiste, c’est à nous de discerner en elles et au-delà d’elles, la Claire Lumière, la nature réelle de l’Esprit .

Et celà implique un travail de tous les jours, un mouvement perpétuel fait d’identification et de désidentification, d’impatience et d’obligation à la patience, au désir et au détachement du désir .

De tout ça nous sommes l’Acteur et le Témoin .

De voir ces forces et leurs expressions, bienveillantes ou destructrices, redoutables ou démunies, nous conduit à entrer dans la souffrance et la joie afin d’être touché au profond de nous-même .

C’est en vivant ces épreuves, en les rencontrant par l’analyse, en traversant le voile des émotions et des contrefaçons, en pratiquant la compassion et la gratitude, que nous pouvons trouver la paix et le détachement .

052

Victor

 For et halvt århundre siden. 
En mann, son arrière petite fille og et spill .
Dette var i begynnelsen av sommeren . 
Nous avions décidé å piknik .

Avec son couteau usé qui ne le quittait pas, 
den gamle mannen, surnommé "pépé tic-tac", tailla 
sur un chardon robuste à tige creuse
un morceau d'une vingtaine de centimètres
ayant d'un côté une terminaison simple 
et de l'autre trois bouts se rejoignant i samme node. 
Cela semblait une petite fourche med tre tenner. 
Puis sur le même chardon il alla prélever en 
courte tige.
Med slaget fra kniven han laget et hull 
au milieu de celle-ci pour ensuite l'enchasser sur la dent
midten av vedgaffelen .
Tenant l'ensemble par son manche et le faisant 
rulle mellom fingrene deres, den ene veien så den andre, 
han ga en frem og tilbake bevegelse 
til den hule tistelen som da slo til 
vekselvis de to ytre tennene fra
gaffelen .

Det var lekent, dynamisk, fengslende, og 
gjentatt sjokk treblås skapte en tørr, matt lyd 
husker noe insecte aux élytres 
rasling .

Et spill. En kultur. Fra tiden da barn 
lekte med gjenbrukte naturgjenstander, 
deretter båret av fantasi hinsides 
det enkle verktøyet, utenfor parodi 
redusere den strenge gesten til voksne.

Se dessinait ainsi une théâtralisation 
håndverksintegrering kroppen, blad, hjertet 
et l'esprit pour interroger la source og 
mystère des origines de toutes choses 
représentée par la nature.

Au delà du jeu, il s'agissait aussi, de la 
rencontre du vieil homme et du jeune enfant 
autour d'un objet-reflet, clé d'un rite 
initiatique où l'enfant accède par une
reconnaissance active à un monde qu'il cherche 
à mieux appréhender grâce au don aimant de 
l'adulte éducateur et par sa propre expérimentation .

Le Vieil Homme. 
Un Passeur 
rappelait la Tradition 
pour Ouvrir à la Vie. 

Puissions-nous continuer 
d'être sur un chemin 
de connaissance et de croissance
en relation avec la nature.


051

 

 

L’homme cet ego altruiste

 Au sein d'un groupe capable de solidarité, 
d'entraide et de fraternité, chaque individu
a davantage de chance de survivre,
que dans une horde qui ne connaîtrait
que le chacun pour soi, la violence et la rivalité .

L'homme est capable de souffrir
de la souffrance de l'autre par la compassion,
de se réjouir plus rarement de sa joie
par la sympathie
et de trouver son plaisir
I hva han gir, autant ou davantage
que dans ce qu'il prend ou reçoit.

Kjærlighet forener egoisme og altruisme.
Når vi gjør godt mot den ene
som vi elsker, nous en faisons aussi à nous-même ;
siden hans tristhet gjør oss trist,
siden hans glede gleder oss.


050

Helbred våre vesener

Dominert av forbrukersamfunnet 
basert på økonomisk vekst, vi 
det er viktig at vi beveger oss mot en 
indre evolusjon, men også sosialt, 
resulterer i passering av en 
kvantitativ og merkantil logikk 
- som går til vårt tap - 
til en annen logikk, kvalitativ, 
sette mennesket og respekt for naturen 
i sentrum av våre bekymringer .

Det er på denne måten vi kan 
gjenoppdage universelle verdier, 
telles, sannheten, frihet, Rettferdighet, 
le respekt, kjærlighet og skjønnhet .


 049 

En strøm suser nedover juvet med store frikasser av steinete lepper

 Ved uregelmessige retardasjoner
 fra en slukt til en annen,
 d'un élargissement inclinant 
 à une reprise de souffle 
 à une zone de rapides 
 suscitant une effervescence moussue.
 
 Il se fraye un passage 
 i kraft 
 brassant l'air 
 et faisant monter 
 ozonlukten av vann 
 i en inhalert tåke 
 med eufori, 
 han drar til lavlandet.

 Ånden er en torrent.

 Ideer oppstår, forsvinne, 
 ou s'organisant 
 contactent alors la pensée 
 qui frappe à la porte du Réel 
 et demandent 
 à devenir Formes 
 à être prises en considération.

 Hvis dette ikke er tilfelle når vi fryser 
 i en holdning definert av bekymringen for sikkerhet 
 eller ønsker å forstå alt, 
 les émotions parasites 
 telles les peurs, sinne, 
 hat, stolthet, le quant-à-soi 
 font alors barrage à la vie ; 
 det er smerte.

 Une voie de sagesse 
 consisterait alors à faire siennes 
 les turbulences du torrent, 
 à devenir fétu de paille 
 balayé par plus fort que soi, 
 Helle, tidligere uro, 
 lavlandet 
 i sikte, 
 å være ved Ånden komme, 
 virkelighet 
 i lysende samsvar med dens mysterium.

 041 

Ubetinget kjærlighet er ikke absolutt toleranse

Han er velvilje og velkommen til det som er 
her og nå.

Det er åpning av hjertet.

Så overraskelsen kan skje. 

Og den som vi i hovedsak ikke forventer, oppstår 
ved inngangen til en tilgjengelighet, av å gi slipp 
at vi er enige.

Som lyset mellom jord og himmel, 
det numinøse som oppstår fra en kontakt mellom seg selv 
og et miljø som tillater utviklingen 
av en vekstsyklus som kan opprettholde oss 
mot vår dypeste erkjennelse .

 042 

Lenge før menneskets tilkomst

 I store fjellområder
 jernholdig farge
 bekker av hvitaktig milte
 stablet opp langs bakkene
 helt fri vandring
 med en fasinerende og umåtelig tilstedeværende ånd.

 Noen ganger hørte vi
 lyden av cymbaler som stiger opp fra dalen
 skarp og pulserende
 de akkompagnerte gutturale stemmer
 kjærtegne med en mannlig berøring
 de mørke skogene rundt
 etter hvert som gispet ble høyere
 musklene strammet seg
 svetten perlet
 venter på at daggry skal bryte
 der blikket festet i horisonten
 lyden av et skarpt og langvarig gråt
 faisait jaillir le premier rayon du soleil
 dru, strålende, varmt, overbevisende, insisterende, nouveau.

 Så kom vesenene
 lett og lyst
 ved tempelporten.

 Précautionneusement tu te retournais
 souriais
 les ouïes ouvertes
 å avgi en knapt artikulert myk lyd
 alle mot
 dagen var definitivt over .

 Tu t'endormais . 


 045 

Et ansikt til ansikt, et dobbeltvindu, et trefoil viftelys

 Stein og lys. Si livet som en fersk historie fra dypet av tiden. Liv, det er i tre stadier vi avtar.

Først søker å beskytte seg fysisk og psykisk, for å beskytte kroppen og unngå oppløsning av målene grunnleggende. Dette er stadiet for å overleve, komfort og nytelse.

 Deretter gi til livet hans familiesamfunnets verdier, religiøse eller nabolag. Vi kan ikke lever bare i forhold, ansikt til ansikt med hverandre.

Til slutt, utvikling av en autonom bevissthet gjør det ikke mer i samsvar med samfunnets påbud. Det er å være virkelig gratis, men imidlertid opprettholde konsistens med omgivelsene .

Ved å veve disse tre elementene individet blir da en “ingen”, en kunnskapsrik person, så villig til å stille spørsmål ved mysteriet med alt .

043

Ordtaket om elskere

  Føl deg alltid lik i hjertet ditt.
Vær likeverdig i å gi og motta.
Like i vesen .
Doner formuen din. ikke gjem deg
av din fattigdom .
Ikke gi deg selv "å ha på seg" til hverandre.
Lev av livets rikdom,
del det, men ikke utnytte sulten din .
Ikke anklage deg selv. Ikke se etter en
skyldig .
Vær rik med frihet, av tilgjengelighet, , av aksept, fordi det som er tomt er som
hva er fullt .
Del sårbarheten din .
Risiker forholdet. Forplikt deg til holdningen,
til utøvelse av kjærlighet. Holdningen er det
åpenhet og ydmykhet. Praksisen
er selvoppofrelse .
Det er ikke din prestasjon, din
perfeksjon eller din innsats som betyr noe, mest
din tillit til kjærlighetens fullkommenhet .
Det romantiske forholdet er en øvelse, en kunst,
ledet fra øyeblikk til øyeblikk. Men det er det ikke
ikke en kunst å mestre, heller ikke å like Mesteren
men å gi deg selv til denne kunsten eller denne mesteren, tlf
at du er .
Målet er ikke å bli god eller mottatt, mer av
flyt deg uforbeholdent inn i livet .
Åpne opp for annerledeshet, til det ukjente, bil
fortsatt, hva vi gir oss selv, gir seg selv
til deg .
Måtte din kjærlighet være stedet for å gi slipp
av din tvangsmessige grådighet, av din
obsessiv mismatch .
Måtte din kjærlighet være båndet til din overflod .
Fremfor alt vær tro mot hverandre .

048