Le champ des souvenirs

J'ai traversé le champ des souvenirs   
des mécréances et des soumissions   
pour lumière atténuée   
être sans parents et sans enfants  
en ces temps de décalcomanie.      
 
Les mots craquent   
dans le feu à la veillée   
faisant jaillir douleurs et joies   
sans que l'octroi regimbe   
et laisse franchir l'enceinte.      
 
Les pierres sertissent la pâture   
de leurs masses de silence   
lichens colorés   
s'appliquant à donner au coudert   
sa part du jour qui tombe.      
 
Pluies acides 
sur forêts d'élevage 
font déplier la pèlerine et prendre bâton   
pour les gens du pays  
que le diton du sans-souci décrète double.   
 
Les instants qui précèdent   
et suivent le grand départ   
sont d'invisibles moments d'ouverture   
où saluer la Terre et le Ciel   
permet de fusionner les deux.        
 
Puce collée à l'oreille   
du chien mon maître absolu   
avons brisé du tranchant de la main 
l'ode de l'intériorité     
sous les étoiles du langage.      
 
 
876

Plume par ci plume par là

Plume par ci plume par là   
j'ai fait de mon mieux   
pour transmettre à ma mère   
entre conscience et inconscience   
la note et la dîme du mot de trop.     
 
Sommes arrivés devant la chaumière   
sous le linteau des obligations   
hautes herbes mouillées foulées   
apportant frisson aux chevilles   
et chants à gogo pour belles envolées.      
 
D'où que l'on soit   
sans libelle ni pourvoi   
nous devons marcher par tous les temps    
terre fertile afférente   
propageant le savoir.      
 
S'entretenir en bout de champ   
imprégné de justificatifs   
il suffit d'un hasard de circonstance   
pour que trousse-chemise sans considération   
être récipiendaire de récits fabuleux.      
 
Passer le pont   
cercler de papier doré les Géants de la fête   
battre le pavé jusqu'à plus soif   
être le Tout En Un de la Vie Une   
permet le badinage pour la Recluse.      
  
 
875
 

Her er jeg

Her er jeg
i smuget av oliventrær
å plyndre kaprifolen
hemmelig forelsket
frosk med grønn frill.   
 
The Bard avslører
som varmt blod fra beholdere
av det tumultariske kurset
av denne nostalgien
preg av ømhet.      
 
Og nød   
ved lanternen falt på sjøen
Jeg tilbyr bøyen
av diktet jeg elsker
stein for å legge hodet mitt.      
 
Jeg tror på ropene fra halvsykkelen
med et blå-pastell ritual
sangen til sjømennene på Newfoundland
går ned luken
armene fulle av tørket torsk.      
 
mye lavere
Jeg trodde jeg så
på terrakottaskålen
død og liv
sluker hverandre.      
 
Når det gjelder barna mine
den tiden fordeler seg
i fred
til skyene uten dobbelthet
Jeg rev opp kontrakten og løftet.      
 
Vinden vil ta meg vekk
i melankoli
hånd over munnen
venter på skyggen av stelen
reflekteres i Dyrets pust.      
 
The Royal Ahan of the Soldiers of Disdain
gjenspeiles i brakk
opprørerens kjødelige skulder
slutten av århundrets prat
til vinden gitt fra gresset.      
 
min søte natur
med evige blader
komme tilbake om kvelden
du gikk så nær meg
at vogna beveget seg.      
 
Utforsker tåken
med fulle former
min sjel ville reise seg
på forsiden av sommerbeitene
som enkeltvei.      
 
 
874
 

Med broderlige bølger

Med broderlige bølger
til rynkene av retur til nåden
Jeg staver navnet ditt
på blokken til Sans-Souci.      
 
Aux cellules grises de l'Esprit   
à la verticalité d'un point-virgule   
je prends et mène grand train   
sur le foirail des retrouvailles.      
 
Aux gouttes de pluie rousses   
sur la toile du toit gercé   
devant la foule rassemblée   
je glisse le papier dans les fentes du mur.      
 
Med en ørnefjær
som gjeteren plukker opp i nærheten av kilden
endeløs roaming
Jeg slår meg sammen i bønn.      
 
Til uvitenhetsdrikker
Jeg justerer stjernene
for et dytt
vise høytidelighet.      
 
Perplexité refoulée dans l'impasse   
à la portée des voyageurs   
j'organise le raout   
de la montée aux alpages.      
 
 
 
873


Frizz av tørre bregner

Frizz av tørre bregner
skreller som havregryn
bollen inneholdt restene
av en tapt fortid
på siden av fjellet
for å filtrere lyset
elvepopler.      
 
Tomhet som en langsom vals   
dekke bordet
med noen dårlige ord
avhorning fra maskinvaren deres
de tomme sidene i notatboken.      
 
Fra enden av stokken
planen ble tegnet
på sandbredden til Bès
fliser bort mens du glemmer
forkastede lidenskaper   
lag stjålet fra hukommelsen.      
 
Glissendo leirvegger
i stand til å tilby
brød og vin
i grusoppkjørselen
i utbetaling av så mange utbrudd
krøllet sammen under pilen.      
 
 
872

Millefeuille

Millefeuille  
distingué par le guetteur du phare
douce offrandes
que le vent glanant dépose
au sortir de la bourrasque
alors que la nuit rebique
sous son manteau noir
quelque pan de chemise
disposé hâtivement
sur le muscle tétanisé.

Feuilles de toutes pensées
feuilles arrondies
feuilles écornées
feuilles encalminées
dans le labyrinthe

à la portée du minotaure
qu'Ariane proposa
un jour de belle humeur
à l'homme provisoire
de fuir les ors parentaux.

À la fin de l'œuvre

on retourne hors des choses
pour librement jouir des nuées et des brumes
quand survient
comme neige au soleil
le miroir des jours fertiles
passés à dégeler la trappe parnassienne
des bulbes déposés

arc-en-ciel
dans l'aube frémissante de la joie éprouvée.


871




Vandrende er jeg

Vandrende er jeg
å følge hva jeg egentlig er
og at jeg aldri vil vite hvem han er
dette meg av episodiske eventyr
denne hvetekim
unik
men gjenoppstår hvert år
å nabo uten å hate
annus horribilis
dette kullet med små menn
dette kullet med små kvinner
offer på rullesteinene på den hvite stien
lyden av skrittene hans
allsidig uten albuerom
men rydde på seg selv
for å evaluere kurset
den imaginære reisen
monstrositeter av quant-à-soi
å stave for alltid
som tordenrullen en natt i Lozère
bitene av livet plukket opp i barndommen
men at tilpasningsplikten får vakler
når det alltid vil være
ikke å stoppe.      
 
 
870